Allergi er en sykdom vi ser mer og mer til hos hunder. Kanskje ser vi det mer på grunn av mer sofistikerte undersøkelsesmetoder og mer spesifikke tester, men også sannsynligvis på grunn av at det er mer og mer vanlig med kommersiell fôring – altså fôring med tørrfôr som eneste næringskilde. Forsøk har vist at forekomsten av allergi i belastede raser kan reduseres med opp til 50% ved at tispa fôres med en spesielt sammensatt, hjemmelaget diett i diegivingsperioden. Vi kan anta at forurensing/annet inneklima enn for 20-25 år siden også kan ha en innvirkning (jfr økning i allergiske lidelser hos mennesker).

Allergi kan deles inn i to hoveddeler. Vi snakker om fôr-intoleranse og atopi/allergisk hudlidelse (på mennesker kalles det ofte atopisk eksem). De to formene involverer ulike deler av immunsystemet. Hunder som har fôrintoleranse reagerer på proteinkildene i fôret. De kan reagere på en eller flere proteinkilder og utvikler ofte intoleranse mot flere proteiner i løpet av sitt liv. Hunder som er atopikere er allergiske mot miljø-agens, slik som pollen, husstøvmidd, lagermidd og loppespytt. Hunder kan også være allergiske mot katt.

Symptomer på allergi hos hund

Det som er felles for både fôrintoleranse og atopi er at hovedsymptomet på sykdommene er KLØE. En atopisk/allergisk hund har en annen hudstruktur enn en frisk hund. Huden har lettere for å få symptomer som rødme, papler (små, røde hevelser) og pustler (“kviser”). Symptomene utvikles ved frigjøring av stoffet Histamin fra betennelsesceller som heter Mastceller. Hunder får sjeldnere luftveissymptomer på allergi, slik mange mennesker gjør. I enkelte tilfeller kan en likevel se at allergiske hunder har rennende øyne, som regel samtidig med andre symptomer, men dette kan også være det eneste symptomet.

Allergiske hunder klør seg veldig ofte på labbene. De biter og slikker rundt neglene og mellom tær og poter. Ofte kan en se at pelsen er rødlig misfarget på grunn av konstant fuktighet i området. I tillegg sees symptomer ofte i ørene, rundt lepper og øyne og i området rundt anus og kjønnsorganer , samt i lysken. Som følge av konstant slikking og kløing, kan hunden få sekundære problemer med sår, skorper og ofte hissige bakterieinfeksjoner. I ørene kan symptomene ofte starte med hissig rødme og vabler i huden på innsiden av ørelappen, men ofte utvikler det seg til ørebetennelse med mye brunt sekret i selve øregangen og kraftig rødme og hevelse. Tilstanden kan være svært smertefull. Ved mikroskopering av prøver fra øret, finner vi veldig ofte gjærsopp (Malassezia-arter) som trives der det er fuktig og høy pH. Stadig tilbakevendende problemer med ørebetennelse hos en ung hund vil som oftest få oss til å mistenke allergi. Allergisk konjunktivitt – eller øyekatarr arter seg som oftest ved at det renner klar væske fra øynene og innsiden av øyelokkene virker noe røde. Ved nærmere ettersyn finnes vabler (follikler) på innsiden av øyelokkene og på baksiden av blinkhinnen. Dette kan være tildels smertefullt og irriterende og kan forårsake at hunden myser og klør seg med labbene mot øynene.

Har din hund symptomer på allergi eller har du noen spørsmål rundt allergi? Ta kontakt med Veterinærhuset.

Forekomst

Vi finner allergiske hunder av alle raser og også blandingshunder kan være allergiske. Vi vet at det kan være arvelig og at det er hyppigere forekommende hos enkelte raser. Hos for eksempel west highland white terrier, bullterrier og schæfer sees allergi hyppig, mens hos andre raser som border collie og vorsteher sees det sjeldnere.

Diagnose

Utredningen av en allergisk pasient kan være litt ulik ettersom hva slags symptomer hunden først presenteres med. Utredningen kan også være tidkrevende og kostbar. Når en hund presenteres med et øreproblem for første gang, blir den ofte utredet for dette og behandlet for det uten en full allergiutredning i første omgang, fordi ørebetennelse også kan ha andre årsaker, men som tidligere nevnt – tilbakevendende problemer i ørene hos en ung hund, vil som oftest lede oss til en allergiutredning. Det samme gjelder hunder som presenteres med rennende øyne. Dette kan ha andre mulige årsaker som må utelukkes, men hvis problemet stadig vender tilbake uten at annen grunn er funnet, bør hunden utredes for allergi. Alle kløepasienter er potensielt allergipasienter. De to andre hovedgruppene av sykdommer som forårsaker kløe er parasitter (slik som lus, pelsmidd og reveskabb) og bakteriell hudinfeksjon. Disse to årsakene til kløen må alltid utelukkes og behandles før en konkluderer med at kløen forårsakes av allergi.

Når parasitter er utelukket – eventuelt med parasittbehandling hvis dette er indikert og en eventuell bakteriell hudbetennelse er behandlet med antibiotika, kommer vi til punktet hvor vi vil finne ut om hunden er allergisk – allergiutredning.

Allergiutredningen består av to deler ettersom allergi deles inn i det som har med fôr (intoleranse) å gjøre og det som har med miljøagens (atopi) å gjøre. Når vi vil finne ut om en hund er allergisk/intolerant mot fôret, setter vi den på en såkalt elimineringsdiett. Fôrintoleranse kan ikke diagnostiseres ved hjelp av blodprøver. For å finne ut om en hund er atopiker, tas blodprøver.

Elimineringsdiett består i en diett der proteinene i fôret er hydrolysert. Det vil si at de har gått gjennom en prosess der de lange aminosyrekjedene er klippet i mindre biter slik at mastcellene i immunsystemet ikke kan gjenkjenne dem å begynne å produsere histamin. Histamin er det stoffet som forårsaker symptomet kløe og ettersom histaminfrigjøringen stopper ved tilførsel av slike hydrolyserte proteiner, vil en i løpet av en 10-12-ukers periode se at symptomene klinger av og hunden blir kløefri. Hvis så er tilfelle, sier vi at hunden er fôrintolerant og neste skritt på veien er å forsøke å finne ut HVA den reagerer mot. Dette kan en gjøre ved å tilføre proteinkilder og se om dette utløser symptomer. Hvis hunden begynner å klø når den får for eksempel oksekjøtt, så vet vi at oksekjøtt forårsaker histaminfrigjøring og hunden har altså en intoleranse mot dette. Ved å tilføre en og en proteinkilde, kan en over noe tid, finne ut hva hunden tåler og hva den ikke tåler. Det er kjempeviktig at en hund som står på Elimineringsdiett ikke får NOE annet å spise. Det kan høres banalt ut, men er veldig vanskelig for enkelte eiere å gjennomføre. Når vi sier IKKE NOE ANNET, mener vi virkelig det – ikke en brødskive med leverpostei til frokost, ikke en bitteliten rest fra middagen eller en pølsegodbit. I elimineringsperioden kan hunden bare får hydrolyserte proteiner og da må dette fôret også brukes som eventuelle mellommåltider og godbiter. Tyggebein og griseører må også legges på hylla for en periode. Det finnes hydrolysert fôr av ulike merker og det finnes også godbiter for allergikere, så for kresne hunder lar det seg som regel ordne å finne noe de liker.

Ettersom både fôrintoleranse og atopi forårsaker kløe og vi ikke alltid kan si utifra symptomene om det er det ene eller andre som er mest sannsynlig, gjøres en allergi-utredning ved både eliminasjonsdiett og blodprøver. Når vi tar blodprøver, undersøkes det for kroppens reaksjoner mot ullike allergener i gruppene løvtrepollen, gresspollen, husstøvmidd, lagermidd og loppespytt. Hvis hunden har symptomer kun om våren og sommeren og er helt symptomfri hele vinteren, testes den som oftest bare for pollen, mens hvis den har symptomer mer eller mindre hele året, testes den for alle typer allergener både såkalte innendørs-allergener og utendørs-allergener.

Behandling av allergi

Behandlingen av allergi består i å hindre at hunden eksponeres for allergener samt å lindre symptomene som i hovedsak er kløe – og følgesymptomer til kløen.

Ved fôrintoleranse går en inn for å fôre med proteinklider som hunden ikke reagerer på. Dette kan være tidkrevende og vanskelig å finne ut av, men er den eneste måten å holde hunden mest mulig symptomfri på.

Ved atopi må en så langt det er mulig hindre at hunden eksponeres for de allergenene en har funnet at den reagerer på – hvis hunden er pollenallergiker, bør den oppholde seg mer innendørs i sesongen for de pollentypene den er allergisk mot og en forsøker å lufte hunden på tider av døgnet hvor pollenkonsentrasjonen i luften er lavere. Husstøvmidd eksponeres hunden for i sengetøy, møbler og tepper. Der hunden oppholder seg mest, bør en bruke puter/matter som er glatte på overflaten og lette å holde rene. Hunden bør ikke ligge i sengene og møblene. Lagermidd eksponeres hunden hovedsaklig mot via tørrfôret. Lagermidd finnes i små menger selv i uåpnede tørrfôrsekker, men antallet øker fort ved lagring i åpen sekk/beholder. Hvis en oppbevarer fôret i sekken, er det viktig at denne lukkes mellom hver fôring. Hvis en oppbevarer tørrfôret i en bøtte/tønne, må denne rengjøres godt mellom hver gang en tar nytt fôr oppi. Lagermidden kan også finnes i gamle møbler, høy, halm og sagflis som ofte er i husdyrrom. Hvis en har et oppholdsrom til hunden i uthus, stall eller lignende, kan kilden til allergenene finnes her.

I tillegg til å fjerne mest mulig av allergenene fra hundens omgivelser, går allergibehandlingen ut på å lindre symptomer og dempe kroppens immunreaksjon. Dette gjøres ved forskjellige metoder og vi bruker som oftest en kombinasjon av immunvaksine, immundempende midler som cyclosporin eller kortison, kløedempende behandling med shampo, antihistaminer eller kortison og antibiotika eller soppmidler ved behov.

Vaksinering er noe vi anbefaler til alle hunder hvor diagnosen atopi er stilt og en vet hva de er allergisk mot. Vaksinen produseres til den enkelte hund utifra hvilke allergener som er funnet. Vaksineringen skal “venne kroppen til allergenene” og går ut på å gi bittesmå doser av allergener ofte i starten – etterhvert økes dosen, men aldri til mer enn 1ml og gis da en gang i mnd. Ca 20% av hundene som blir vaksinert blir helt symptomfrie, ca 20% svarer ikke på behandlingen. De resterende 60% har varierende respons på vaksineringen, men alt i alt blir de fleste mye mindre plaget med allergien og vil trenge mindre støttebehandling enn hvis de ikke ble vaksinert. Vaksineringen pågår som regel i resten av hundens liv.

Som en oppsummering kan jeg si at allergi er et stort problem hos hunder generelt og i enkelte raser spesielt. Allergi kan gi kraftige symptomer og kan være en invalidiserende sykdom som det er svært viktig at det tas hensyn til i avlsarbeidet. Utredning av allergi kan være tidkrevende og kostbar. Allergi kan ikke helbredes, men symptomene kan lindres – behandlingen er ikke helt standard og må tilpasses den enkelte pasient og noen få ganger har ikke behandlingen ønsket effekt og hunden må avlives av dyrevernmessige hensyn.

Har din hund symptomer på allergi eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt.